Radon aktsomhetsgrad
Datasettet viser hvilke omrÄder i Norge som trolig er mer radonutsatt enn andre. Datasettet er basert pÄ geologi og inneluftsmÄlinger av radon. InneluftsmÄlinger er fra NRPA sin nasjonale database, og geologi er fra NGU sine berggrunns- og lÞsmassedatabaser. Berggrunnsdata er av mÄlestokk 1:250.000 og lÞsmassedata er av varierende mÄlestokk, fra 1:50.000 til 1:1000.000 InneluftsmÄlinger er brukt til Ä identifisere omrÄder med forhÞyd aktsomhet for radon. De er ogsÄ brukt til Ä kjennetegne geologi i forhold til aktsomhet for radon, og denne kunnskapen er overfÞrt til omrÄder hvor det finnes ingen eller fÄ inneluftsmÄlinger. Der hvor et omrÄde er klassifisert som «hÞy aktsomhet» er det beregnet at minst 20% av boligene har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3, med 70% statistisk sikkerhet. Der hvor et omrÄde er klassifisert som «middels til lav aktsomhet» er det beregnet at opp til 20% av boligene har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3, med 70% statistisk sikkerhet. Der hvor det ikke er nok data, eller hvor det ikke er nok statistisk sikkerhet for Ä beregne aktsomhet for radon, er omrÄder klassifisert som «usikker aktsomhet». Alunskifer er tilknyttet forhÞyde radonkonsentrasjoner. OmrÄder hvor det finnes alunskifer er klassifisert som «sÊrlig hÞy aktsomhet». Med Ä overfÞre kunnskap fra omrÄder med inneluftsmÄlinger til omrÄder uten inneluftsmÄlinger, er det antatt at radonegenskaper av en geologitype er det samme i hele landet. I praksis kan det forventes noe variasjon i radonegenskaper i polygoner av den samme geologitypen. I tillegg kan det forventes variasjon i radonegenskaper innenfor et polygon.
Kvikkleire faregrad
Kvikkleire er en type leire som ved ekstra belastning gÄr over fra fast til flytende tilstand. Hyppigheten av kvikkleireskred Þker ofte i perioder der grunnvannsnivÄet stiger. Kvikkleire forekommer under marin grense bÄde i Norge, Sverige, Finland, Russland, Canada og Alaska.
Ă
rlige trafikkdĂžgn
Gjennomsnittlig trafikkmengde pr. dÞgn beregnet ut fra total (faktisk eller beregnet) trafikkmengde for hele Äret, delt pÄ antall dager i Äret.
Flomfare
Flom defineres som vannfÞring over en viss stÞrrelse. Man kan finne mÄlestasjoner for vannfÞring langs med elver og innsjÞer. Data fra disse mÄlestasjonen blir brukt for Ä kunne si hvorvidt det er flom.
- Flom: VannfÞring mellom middelflom og 10-Ärsflom
-
Storflom: VannfÞring mellom 10-Ärsflom og 100-Ärsflom
- Ekstremflom: VannfÞring stÞrre enn 100-Ärsflom
Opplysningen 1881 ASÂź kan ikke stilles til ansvar for uriktige eller mangelfulle opplysninger i tilknytning til kartet eller opplysningene som vises i forbindelse med kartet.